Byvandring på Rjukan

Rjukan Foto: Mediateam/visitrjukan

Rjukan er en typisk "company town", der alt ble bygd opp av Norsk Hydro. Fra boliger, sykehus, fjøs til kirker. Med en liten fottur i Rjukan sentrum kan du se mange av bygningene og områdene som er sentrale i UNESCO søknaden. 

Villaveien og Flekkebyen

1 km vest for sentrum finner du Villaveien og Flekkebyen. 

De fleste husene her er oppført mellom 1907 - 1927. 

Til sammen utgjør området Flekkebyen - Villaveien med 71 bygninger et Rjukan i miniatyr som på tydelig måte illustrerer sosiale og funksjonelle sammenhenger i det tidlige Rjukan-samfunnet. 

Topografien er her tatt i bruk for å markere den sosiale rangordningen som gjaldt for Hydro-selskapets ulike kategorier av ansatte. Direktør, høyere funksjonærer og sjefsingeniører fikk bolig og hage oppe i Villaveien hvor de var begunstiget med at sola viste seg over fjellhorisonten lenger enn nede i dalbunnen der boligene for de ordinære arbeiderne ble reist.

Flekkebyen var de første arbeiderboligene som ble reist på Rjukan (1907 – 1913), med hustype J som var en variant av typen som ble benyttet i Grønnebyen på Notodden. I motsetning til på Notodden ble fargevariasjon innført allerede i byggeperioden og derav navnet Flekkebyen. Disse husene var de første i Norge med vannklosett. 

Klasseskillet var fremtredende. Når konene til Hydrodirektørene i Villaveien kom på butikken, måtte konene til arbeiderne i Flekkebyen vike. Utsagnet «Si meg hvilken stilling du har i Hydro, og jeg skal si deg hvor du bor» gjenspeiler dette.

Typisk for bebyggelsen i Villaveien er en snau og lukket form med spisse tak og plassering på en planert og flat tomt i et bratt terreng. På oversiden av veien har husene gjerne forhager ned mot
Villaveien med trapper og støttemurer. Husene har fått individuell utforming, som var det eneste sosialt akseptable for byens overklasse. 

Fabrikken Norsk Hydro

Krysser du fabrikkbruen vis a vis Flekkebyen ser du på din høyreside et pumphus. Selv dette er arkitekttegnet. Deretter kommer du videre inn på fabrikkområdet til Norsk Hydro, mye er nå gjort om til annen type virksomhet, men de fleste bygningene står fortsatt. Du vil blant annet se det siste gjenværende syretårnet fra det opprinnelige produksjonsanlegget på Rjukan. 

Birkeland/Eyde ovn

Sam Eyde ønsket seg "det sterkeste lyn det var mulig å skaffe til jorden", da han trengte å fange nitrogen, for å i møtekomme behovet for kunstgjødsel som skulle redde verden fra hungersnød. Han møtte professor Kristian Birkeland som kunne hjelpe han med dette.

Industrikappløpet kunne bare vinnes med ny teknologi og store mengder elektrisk kraft. Tinfos på Notodden kunne levere store mengder kraft og den nye Birkeland – Eyde ’lysbueovnen’ greide å lage en lysbue ved 3000 grader og hente nitrogen fra lufta.

Sammen med syretårnene var den nye teknologien på plass og vi fikk det som senere ble Norges viktigste oppfinnelse: Norgessalpeter. 

En modell av Birkeland/Eyde ovn kan du se på kinoplassen utenfor Rjukanhuset i Rjukan sentrum. 

Rjukan sentrum

Ellers kan du i og rundt Rjukan sentrum finne mange sentrale bygg områder  i UNESCO søknaden. Slik som for eksempel Rjukan torg, Rjukan baptistkirke, Rjukan kirke, nedlagte Rjukan sykehus, Såheim Kraftstasjon samt boligområder med typiske "egne hjem". "Egne hjem" vil si ferdige små, frittliggende arbeiderhjem med hage og uthus som Norsk Hydro tilbydde sine arbeidere mot lån i selskapet. 

Telefonguiding

Last ned appen "on spot story" og bruk mobilen som din guide. Ved flere punkter i Rjukan og Tinn vil du få en melding på appen som viser hvor du er og du kan høre historien fra området. Les mer om telefonguiding her. 

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish and tellUsPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.