Pionerbyen ved Heddalsvatnet

Notodden

Historien v/Verdensarvkoordinator Bjørn Frode Moen

I BEGYNNELSEN VAR DET VANN!

Vassdraget fra Møsvatn til Heddalsvatnet og videre ut i verden, har i uminnelige tider vært viktig for Notodden og for våre naboer. Som en del av det moderne Norge startet pionervirksomheten ved Tinnefossen og Tinfos AS ble etablert i 1894.

Kraftverket har produsert kraft siden 1900 og er derfor et av de eldste kraft- og industriselskap i Norge. Vannkraften ble først brukt til produksjon av trelast og tremasse i bedriftens sagbruk, tresliperi og papirfabrikk, og da kraftstasjonen Tinfos 1 sto ferdig i 1901 ble det etablert en Calsium-Carbidfabrikk.

Denne samme kraftstasjonen gav også strøm til Norsk Hydros forsøksfabrikk ved Heddalsvatnet.

INDUSTRIKAPPLØPET

Det internasjonale industrikappløpet som skulle redde verden fra mulig hungersnød hadde startet. Bruken av mineralgjødsel begynte så tidlig som rundt 1840 med import av guano fra Peru til Europa, men den var nå i ferd med å ta slutt.

Den første superfosfatfabrikk ble startet i Storbritannia 1842. Kaliumgjødsel, utvunnet av avfallshaugene ved steinsaltutvinningen i Stassfurt, Tyskland, ble tatt i bruk 1861.

I Norge ble den første superfosfatfabrikk startet 1859. Men hvordan kunne en fange nitrogen? På slutten av 1800-tallet ble det drevet en rekke forsøk med elektriske lysbuer.

I England publiserte Lord Rayleigh i 1897 en avhandling som beskrev høyspente lysbuer til framstilling av salpetersyre og vanskelighetene med å skape en stabil lysbueflamme. To år etter ble de første større forsøkene med stabile lysbuer foretatt av britene A. McDougall og F. Howles, men denne prosessen viste seg å være ulønnsom.

Den første kommersielle produksjon av nitrogengjødsel basert på lysbuer startet i 1902 ved en salpeterfabrikk nær Niagara Falls i USA. Prosessen, som var utviklet av Charles S. Bradly og D. Ross Lovejoy, viste seg også å bli ulønnsom og produksjonen ble lagt ned etter to års drift.

BIRKELAND - EYDE

Det var i Pionerbyen Notodden de gjorde det!

Sam Eyde hadde møtt professor Kristian Birkeland i et middagsselskap hos statsråd Gunnar Knudsen. På ’nachspielet’ kom disse to herrer i prat. Sam Eyde ønsket seg ”det sterkeste lyn der var mulig å skaffe til jorden”, og det kunne professor Birkeland hjelpe ham med, han hadde lenge syslet med tanken i forbindelse med utforskingen av den elektriske kanon.

Industrikappløpet kunne bare vinnes med ny teknologi og store mengder elektrisk kraft.

Tinfos kunne levere store mengder kraft og den nye Birkeland – Eyde ’lysbueovnen’ greide å lage en lysbue ved 3000 grader og hente nitrogen fra lufta.

Sammen med syretårnene var den nye teknologien på plass og vi fikk det som senere ble Norges viktigste oppfinnelse: Norgessalpeter.

FORSØKSFABRIKKEN OG NYE KRAFTVERK

I 1905 ble Norsk Hydro stiftet, med hovedsete på Notodden. Sam Eyde fikk bygget sitt storslåtte Admini og forsøksfabrikken ved Heddalsvatnet. På Admini ble kontrakter undertegnet og på forsøksfabrikken ble teknologien videreutviklet.

Behovet for egenprodusert kraft skapte to nye lokalsamfunn. Først på Svælgfos, der Europas største kraftstasjon ble bygd på rekordtid, og senere på Lienfos. Teknologien for kraftproduksjon ble videreutviklet ved bygging av kraftstasjonene Svælgfos II og Lienfos. Teknologiske løsninger, både i produksjon av kunstgjødsel og elektrisk kraft, måtte testes ut før storskala utbyggingen på Rjukan kunne finne sted.

TINNOSBANEN OG RJUKANBANEN

Utbygging av Kraftstasjon på Vemork og produksjon av kunstgjødsel i storskala måtte ha en transportåre, en vei til verdensmarkedene. Jernbanestrekningen fra Heddalsvatnet til Vemork ble ferdigstilt på 18 måneder (inklusive tre måneder streik) og ble åpnet av kong Håkon i 1909.

På Tinnoset ble det satt sammen jernbaneferjer og ved Heddalsvatnet kraner for utskiping av alt som skulle fra og til Rjukan/Notodden, som kom med lektere fra Europa. Først i 1917 ble lokalbanen fra Notodden til Rjukan koblet på det nasjonale jernbanenettet og kunstgjødselen kunne sendes videre helt til kysten og verdensmarkedene med tog.

BYEN NOTODDEN FRA PIONERTIDEN TIL I DAG

Tinfos og Norsk Hydro har begge gitt særpreg til Notodden by. Vi har boligbebyggelse fra pionertiden og Hydroparken, Lysbuen museum og Telemarksgalleriet.

Lysbuen er Gründermuseet som forteller historien om menneskene bak oppfinnelsen og pionerbyen. Norge har nominert Hydro sine bygninger på Notodden til UNESCOS verdensarvliste.

Tinfos kulturområde, fredet av Kongen i Statsråd, har i tillegg kraftstasjonene Tinfos 1 og Borgen med Holtakanalen som blir en del av verdensarven. I tillegg har vi fra pionertiden Svælgfos kulturområde og Lienfos kulturområde som viktige verdier i verdensarvnominasjonen.

Rjukan – Notodden =”World Wide Outstanding Value”.

Notodden er en pionerby i utvikling. Notodden har bygget nytt kulturhus; Bok og Blueshuset, og vi har tilrettelagt for båttrafikk i Telemarkskanalens øst-løp med en flott ny Marina med plass til 100 båter og en badeplass midt i byen. Telemark Teknologipark viderefører vår pionerarv med utvikling av ny teknologi knyttet til oljeproduksjon subsea og høyteknologiske undervannsbåter. På Notodden startet TimEkspressen og vi har Høgskolen i Telemark.

Vi ser fram til en sammenslåing av Høgskolene i Buskerud, Telemark og Vestfold, noe som fører til at vi også blir en Universitetsby. Sist men ikke minst; vi er også Europas Blueshovedstad.

Notoddens industrihistorie er ikke bare lokal. Sammen med Rjukan blir vi Verdensarv og en del av Norges Verdensarv og den globale verdensarvfamilie. Vi vil samarbeide, dele og vise vei til Telemark fylke og våre naboer. Vår ledesnor og ambisjon er i dag, som den var det i den tidlige pionertiden, både Nasjonal, Europeisk og Global. Notodden med E 134 er porten til Telemark, Gaustatoppen og Rjukan, Kulturlandskapet i Hjartdal, Fruktbygda Sauherad, Bø Sommarland, Telemarkskanalen, Eventkommunen Seljord, Nasjonalparkkommunen Vinje og Bergverksmuseet i Kongsberg.

Vi vil også vise veien til Bryggen i Bergen, Vestnorsk Fjordlandskap og Heddal stavkirke sin lillesøster, verdensarven Urnes stavkirke. Notodden ønsker velkommen til Telemark og ganske sikkert verdensarvstedet Rjukan- Notodden!

The Gateway to Industrial World Heritage and beyond …

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish and tellUsPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.