Vemork Kraftstasjon

Foto: Hans Dieter Fleger

Vemork kraftstasjon er nå Norsk Industriarbeidermuseum. Her finner du utstillinger fra norsk industrihistorie, men er kanskje mest kjent for sin fremstilling av krigshistorien "kampen om tungtvannet". 

  • Oppført: 1907-1911. Vemork Kraftstasjon var verdens største kraftstasjon da den åpnet.
  • Arkitekt: Olaf Nordhagen.
  • I dag: Norsk Industriarbeidermuseum og fredet bygning. 

Stasjonen mates fra inntaket ved Skardfossdammen. Fra fordelingsbasseng på Vemorktoppen med ventilkammerhus er det rørgate i dagen ned til selve stasjonen. Fordelingsbassenget
er oppført med støpte betongvegger og delvis støpt overdekning. 

Overløpet fungerer også i dag, og leder til en egen omløpstunnel som går fra Måna ovenfor Rjukanfossen direkte til Såheim kraftstasjon. 

Beskrivelse av bygningen til Vemork Kraftstasjon

Det er et ruvende bygg med lengde 110 m og en bredde på 21,75 m. Bygningen er støpt i betong og kledd med naturstein.

Stasjonen føyer seg inn i internasjonal arkitektur hvor rustikk naturstein gjerne ble brukt når middelalder og renessanse var inspirasjonskilden. Huggsteinen er utnyttet i arkitekturen med middelaldermotiver som dekor.

I følge muntlige overleveringer skal Sam Eyde ikke ha villet godkjenne de opprinnelige tegningene slik de var ved byggestart, fordi stasjonen ikke hadde fått den monumentale utforming som dens dominerende beliggenhet skulle tilsi, og derfor sendte han bud etter den unge arkitekten Nordhagen, som da var 24 år. Etter å ha sett tegningene og akseptert oppdraget om en mer monumental løsning ferdig til neste ettermiddag, tegnet Nordhagen stasjonen. Det er tydelig at han gjenbruker motiver fra vinnerutkastet til Bergen Bibliotek som han vakte oppmerksomhet med et par år tidligere.

Om kraftstasjonen

I kraftstasjonen ble det anbragt to 45 tonns løpekraner, og 10 horisontalakslete Peltonturbiner hver beregnet for en virkningsgrad på 76 % for en maksimal ytelse av 14.500 hk.
Fem av turbinene ble levert av I. M. Voith, Heidenheim, og fem av Escher Wyss i Zürich.

Ved prøver ble største virkningsgrad funnet å være ca. 80 %. I årene 1918-1919 ble turbinene forsynt med nye løpehjul og skovler, og virkningsgraden økte til ca. 88 %.

I dag på Norsk Industriarbeidermuseum

I maskinhallen på Norsk Industriarbeidermuseum står de opprinnelige maskingruppene på plass og inngår i museets faste utstilling. Les mer om Norsk Industriarbeidermuseum og industri  og krigsutstillingene her. 

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish and tellUsPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.