Om
Den vakre, uregjerlige Rjukanfossen hadde kraften. Ingeniøren Sam Eyde og naturvitenskapsmannen Kristian Birkeland hadde metodene.Kunstgjødsel var etterspurt over hele verden pga. en kraftig befolkningsøkning. Grunnlaget var lagt for en storstilt vannkraftutbygging og en av verdens teknisk sett mest avanserte elektrokjemiske bedrifter.
For den avsideliggende Vestfjorddalen var industrien en revolusjon. I 1907 bodde det 50 familier i dalen. Et knapt tiår senere var det et pulserende industrisamfunn med mer enn 10.000 innbyggere og kontaktlinjer til alle verdenshjørner.
Rjukan var det første storindustrielle anlegget i landet. Her finner vi ennå det norske industrisamfunnet i konsentrert form, midt i en gammel jordbrukskultur og omgitt av uendelige fjellvidder.
Hydro sørget for alt; boliger, butikker, sykehus, brannvesen, ja til og med fjøs for at befolkningen skulle få melk. Rjukan fikk en høy arkitektonisk standard, takket være byens «grunnlegger», industrikongen Sam Eyde.
Byen var preget av klasseskille. Direktører og ingeniører fikk boliger oppe i fjellsiden der sola kom først om våren, og gikk senest om høsten. Nedenfor lå det boliger for funksjonærene. De vanlige arbeiderne bodde nederst i dalbunnen. Etter at Norsk Hydro solgte det meste av sin boligpark, er dette skillet visket ut.
Rjukan er en by i positiv utvikling, og har modernisert seg på en trivelig måte.