Om

Arbeiderne på Rjukan og Notodden var ikke alene om å «ta» 8-timersdagen i mai 1918. En rekke arbeiderne på flere steder gjorde det samme. Året etter, i 1919, fikk arbeiderne gjennomslag i tariff-forhandlingene. Parallelt med dette vedtok politikerne på Stortinget å lovfeste at arbeidsdagen skulle være 8 timer.

I utstillingen formidles hendelsene gjennom historiske foto, dokumenter og gjenstander fra NIAs samlinger og arkiv. I en miljøkonstruksjon av 1. mai-demonstrasjonen i 1918 finnes reproduksjoner av fantastiske fagforeningsfaner, samt en lyddusj der 1-mai talene er gjenskapt.

De historiske begivenhetene settes inn i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Store deler av den industrialiserte verden innførte 8-timersdagen omtrent på samme tid som Norge, og er en av arbeiderbevegelsens viktigste seiere. 8-timersdagen regnes fortsatt standarden på for fastsettelse av arbeidstida.

Utstillingens siste sone tar opp aktuelle og kontroversielle temaer fra dagens arbeidsliv. Spørsmålet om hvor lang arbeidstida skal være og hvilke regler som skal gjelde for arbeidslivet, er sentrale temaer i samfunnsdebatten og rommer mange interessekonflikter. I denne delen av utstillingen vil du bli utfordret til å reflektere over blant annet spørsmål som midlertidighet og 0-timerskontrakter.

Arbeiderkunsten står også sentralt i denne delen av utstillingen. Her formidles kunstverk fra NIAs samlinger, samt utdrag fra et samtidsverk av Charlotte Thiis-Evensen. Verket er under produksjon og handler om vår tids ungdom og hvilket forhold de har til arbeid.

Utstillingen har fått støtte av Fritt Ord.